Vårt syn på avl
Avl handler om hele hunden –
ikke bare enkelt resultater
Oppdrett med omtanke og lidenskap
Hos Infocus Poodles har oppdrett aldri handlet om å produsere flest mulig valper.
Siden vårt første kull i 1997 har vår lidenskap vært å avle frem sunne, funksjonelle og rasetypiske toy- og dvergpudler med gode temperamenter. Vi har alltid ment at godt oppdrett handler om langt mer enn å sette to hunder sammen og få et valpekull.
Bak hvert kull ligger grundige vurderinger av helse, temperament, eksteriør, stamtavler og genetisk bakgrunn. Vi ønsker å bevare puddelens mange fantastiske egenskaper, og hvert kull skal ha en gjennomtenkt hensikt.
Vi avler fordi vi har et mål med kombinasjonen, ikke fordi vi skal ha valper tilgjengelig til enhver tid.
Etterspørselen etter valper skal aldri være styrende for våre avlsbeslutninger. At mange ønsker seg en valp, er i seg selv ingen grunn til å planlegge et kull. For oss må motivasjonen alltid ligge i ønsket om å videreføre og utvikle de kvalitetene vi verdsetter hos rasen.
Oppdrettet er en stor del av livet vårt, men det er ikke hele livet vårt. Vi ønsker friheten til å planlegge kull når vi finner det riktig, både med tanke på hundene, våre avlsmål og livet ellers.
Det betyr at vi i perioder kan ha valper, mens det andre ganger kan gå lang tid mellom kullene.
Vi har ingen ambisjon om et bestemt antall kull eller valper i året. For oss er kvalitet, omtanke og gleden ved oppdrett langt viktigere enn antall.
For oss handler seriøs og ansvarlig hundeavl først og fremst om én ting: å avle frem friske, funksjonelle og rasetypiske hunder med godt temperament og gode liv.
Det høres kanskje selvfølgelig ut, men i en tid hvor stadig flere helsetester og enkeltresultater blir tilgjengelige, kan det være lett å miste helheten av syne.
En hund består ikke av et øyelysningsresultat, en patellatest eller et HD-resultat. Den består av hele hunden.
Når vi vurderer en hund til avl, ser vi derfor på mange faktorer samtidig: hundens kliniske helse, temperament, funksjon, eksteriør, stamtavle, alder, tidligere avkom og kunnskapen vi har om linjene bak hunden. Vi ser også på hvilke egenskaper vi ønsker å bevare, og hvilke vi ønsker å forbedre.
Klinisk helse må stå sentralt
For oss er det en grunnleggende forskjell på å ha et målbart funn og å ha en klinisk syk hund.
Helseundersøkelser og gentester er svært verdifulle verktøy i moderne hundeavl. De gir oss kunnskap som gjør det mulig å ta mer informerte valg. Men et testresultat må alltid tolkes i riktig sammenheng.
Et mildt funn hos en klinisk frisk hund er ikke nødvendigvis det samme som sykdom eller redusert livskvalitet.
Vi mener det er viktig å skille mellom selve funnet og den kliniske betydningen av funnet.
Det betyr ikke at man skal ignorere helseresultater. Tvert imot. De skal tas på alvor og inngå i vurderingen – men de må vurderes sammen med resten av hunden.
Et enkelt testresultat bør ikke automatisk få større betydning enn hundens faktiske helse, funksjon og samlede avlsverdi.
Vi må se på hele bildet!
Når vi vurderer en mulig kombinasjon, stiller vi oss derfor flere spørsmål:
Hvordan er hundene klinisk?
Hvordan er temperamentet?
Hvordan fungerer de fysisk og mentalt?
Hva forteller stamtavlen oss?
Hvilke helseresultater foreligger?
Hva vet vi om foreldre, søsken, tidligere avkom og øvrige hunder i linjene?
Hva kan kombinasjonen bidra med til rasen?
Og hvilke egenskaper ønsker vi å bevare eller forbedre?
Det er først når vi ser alle disse faktorene samlet at vi kan gjøre en reell avlsvurdering.
Risikoen ved å fjerne alle som har et funn;
Et annet aspekt som er viktig i moderne hundeavl, er risikoen for at vi i jakten på det perfekte testresultatet ender med å utelukke stadig flere genetisk verdifulle individer fra avlen.
Hvis alle hunder med ethvert avvik eller ethvert påvist funn systematisk fjernes fra avlsbasen, kan den effektive populasjonsstørrelsen bli mindre. Over tid kan dette bidra til genetiske flaskehalser, redusert genetisk variasjon og i verste fall økt forekomst av andre, mindre synlige problemer.
Det er derfor ikke alltid slik at:
«Negativ på alle tester = best mulig avlshund.»
Og det er heller ikke slik at:
«Påvist et mildt funn = uegnet til avl.»
Avl er mer komplisert enn som så.
Målet må være å bruke tilgjengelig kunnskap til å redusere risiko, samtidig som vi bevarer en bred og sunn genetisk base.
Vi driver raseavl
Vi skal selvfølgelig bruke helseresultater aktivt og ansvarlig. Men vi driver også raseavl.
Det betyr at vi har et ansvar for å bevare rasens særpreg, temperament, funksjon og eksteriør i tråd med rasestandarden – så lenge disse egenskapene ikke går på bekostning av hundens helse og funksjon.
En rase skal ikke ende opp med å bestå av hunder som er genetisk «testet perfekte», men som gradvis mister rasetypiskhet, temperament, funksjon eller genetisk variasjon.
For oss handler god avl derfor om balanse.
Vi ønsker ikke å avle på syke hunder. Vi ønsker ikke å ignorere dokumenterte arvelige problemer. Og vi ønsker selvfølgelig å bruke de helsetestene som er relevante og tilgjengelige for rasen.
Men vi ønsker heller ikke å redusere en levende hund til en samling testresultater.
Helseresultater er verktøy – ikke fasiten
En god oppdretter må kunne håndtere kompleksiteten i avl.
Det finnes sjelden en kombinasjon som er perfekt på absolutt alle områder. Derfor handler avlsarbeid om å veie fordeler og ulemper mot hverandre og forsøke å finne den kombinasjonen som samlet sett gir best forventet resultat for rasen og fremtidige generasjoner.
Vi avler ikke på øyne.
Vi avler ikke på knær.
Vi avler ikke på ett enkelt testresultat.
Vi avler på hele hunden.
En klinisk frisk hund med godt temperament, god funksjon, et rasetypisk og sunt eksteriør, en god stamtavle og gode helsemessige forutsetninger kan være en svært verdifull del av rasens fremtid – også dersom den har et mildt, ikke-klinisk funn som må tas med i den samlede vurderingen.
Det viktigste er ikke å oppnå en avlsbase hvor alle papirene ser perfekte ut.
Det viktigste er å skape klinisk friske hunder som faktisk har gode liv.
Og det krever at vi tør å se hele hunden.
Alle våre valpekull er avlet i tråd med Norsk Kennel Klub (NKK) sine avls etiske retningslinjer. Vi gen-tester alle våre avlsdyr for en hel del sykdommer hos et laboratorie i England, i tillegg tester vi for hvilke fargeanlegg de bærer. Vi undersøker alle våre avlsdyr for patella luksasjon og følger anbefalinger som er angitt ift avl. Vi øyelyser også våre avlsdyr, første gang før de brukes i avl for å avdekke medfødte sykdommer/tilstander. Deretter øyelyser vi rundt 4-5 års alder og etter 8-9 års alder på hannhunder som stadig går i avl. Vi registrerer alle helseresultater i NKK sin database, samt at de ligger her på vår hjemmeside, som helse resultater under hver enkelt hund. Vi avler ikke med høye innavlsgrader, vi bestreber å holde den så lav som mulig og overstiger aldri NKK sin øverste anbefaling på 6,25%. I tillegg er flere av våre avlshunder høyt premiert på utstilling.
