Vårt syn på avl

 Avl handler om hele hunden – ikke bare enkeltresultater

For oss handler seriøs og ansvarlig hundeavl først og fremst om én ting: å avle frem friske, funksjonelle og rasetypiske hunder med godt temperament og gode liv.

Det høres kanskje selvfølgelig ut, men i en tid hvor stadig flere helsetester og enkeltresultater blir tilgjengelige, kan det være lett å miste helheten av syne.

En hund består ikke av et øyelysningsresultat, en patellatest eller et HD-resultat. Den består av hele hunden.

Når vi vurderer en hund til avl, ser vi derfor på mange faktorer samtidig: hundens kliniske helse, temperament, funksjon, eksteriør, stamtavle, alder, tidligere avkom og kunnskapen vi har om linjene bak hunden. Vi ser også på hvilke egenskaper vi ønsker å bevare, og hvilke vi ønsker å forbedre.

Klinisk helse må stå sentralt

For oss er det en grunnleggende forskjell på å ha et målbart funn og å ha en klinisk syk hund.

Helseundersøkelser og gentester er svært verdifulle verktøy i moderne hundeavl. De gir oss kunnskap som gjør det mulig å ta mer informerte valg. Men et testresultat må alltid tolkes i riktig sammenheng.

Et mildt funn hos en klinisk frisk hund er ikke nødvendigvis det samme som sykdom eller redusert livskvalitet.

Dette gjelder blant annet øyefunn som distichiasis. Dersom en hund har en mild grad av distichiasis, men ikke viser tegn til irritasjon, smerte, hornhinneskade eller andre kliniske problemer, mener vi det er viktig å skille mellom selve funnet og den kliniske betydningen av funnet.

Det betyr ikke at man skal ignorere helseresultater. Tvert imot. De skal tas på alvor og inngå i vurderingen – men de må vurderes sammen med resten av hunden.

Et enkelt testresultat bør ikke automatisk få større betydning enn hundens faktiske helse, funksjon og samlede avlsverdi.

Vi må se på hele bildet!

Når vi vurderer en mulig kombinasjon, stiller vi oss derfor flere spørsmål:

Hvordan er hundene klinisk?

Hvordan er temperamentet?

Hvordan fungerer de fysisk og mentalt?

Hva forteller stamtavlen oss?

Hvilke helseresultater foreligger?

Hva vet vi om foreldre, søsken, tidligere avkom og øvrige hunder i linjene?

Hva kan kombinasjonen bidra med til rasen?

Og hvilke egenskaper ønsker vi å bevare eller forbedre?

Det er først når vi ser alle disse faktorene samlet at vi kan gjøre en reell avlsvurdering.

Risikoen ved å fjerne alle som har et funn; 

Et annet aspekt som er viktig i moderne hundeavl, er risikoen for at vi i jakten på det perfekte testresultatet ender med å utelukke stadig flere genetisk verdifulle individer fra avlen.

Hvis alle hunder med ethvert avvik eller ethvert påvist funn systematisk fjernes fra avlsbasen, kan den effektive populasjonsstørrelsen bli mindre. Over tid kan dette bidra til genetiske flaskehalser, redusert genetisk variasjon og i verste fall økt forekomst av andre, mindre synlige problemer.

Det er derfor ikke alltid slik at:

«Negativ på alle tester = best mulig avlshund.»

Og det er heller ikke slik at:

«Påvist et mildt funn = uegnet til avl.»

Avl er mer komplisert enn som så.

Målet må være å bruke tilgjengelig kunnskap til å redusere risiko, samtidig som vi bevarer en bred og sunn genetisk base.

Vi driver raseavl

Vi skal selvfølgelig bruke helseresultater aktivt og ansvarlig. Men vi driver også raseavl.

Det betyr at vi har et ansvar for å bevare rasens særpreg, temperament, funksjon og eksteriør i tråd med rasestandarden – så lenge disse egenskapene ikke går på bekostning av hundens helse og funksjon.

En rase skal ikke ende opp med å bestå av hunder som er genetisk «testet perfekte», men som gradvis mister rasetypiskhet, temperament, funksjon eller genetisk variasjon.

For oss handler god avl derfor om balanse.

Vi ønsker ikke å avle på syke hunder. Vi ønsker ikke å ignorere dokumenterte arvelige problemer. Og vi ønsker selvfølgelig å bruke de helsetestene som er relevante og tilgjengelige for rasen.

Men vi ønsker heller ikke å redusere en levende hund til en samling testresultater.

Helseresultater er verktøy – ikke fasiten

En god oppdretter må kunne håndtere kompleksiteten i avl.

Det finnes sjelden en kombinasjon som er perfekt på absolutt alle områder. Derfor handler avlsarbeid om å veie fordeler og ulemper mot hverandre og forsøke å finne den kombinasjonen som samlet sett gir best forventet resultat for rasen og fremtidige generasjoner.

Vi avler ikke på øyne.

Vi avler ikke på knær.

Vi avler ikke på ett enkelt testresultat.

Vi avler på hele hunden.

En klinisk frisk hund med godt temperament, god funksjon, et rasetypisk og sunt eksteriør, en god stamtavle og gode helsemessige forutsetninger kan være en svært verdifull del av rasens fremtid – også dersom den har et mildt, ikke-klinisk funn som må tas med i den samlede vurderingen.

Det viktigste er ikke å oppnå en avlsbase hvor alle papirene ser perfekte ut.

Det viktigste er å skape klinisk friske hunder som faktisk har gode liv.

Og det krever at vi tør å se hele hunden. ❤️